ARBEID

UTDANNING

SAMFUNN

ARBEID

Hvordan få jobb?

Å delta i arbeidslivet er kanskje det viktigste for god integrering i Norge. Jobb bidrar til økt deltakelse i samfunnet fordi det gir nettverk og en sosial arena. Det øker kunnskap om det norske samfunnet, om kommunikasjonskultur og kultur på arbeidsplassen. I tillegg gjør arbeid mennesker i stand til å greie seg bedre og bli mer selvstendig i samfunnet. Og kanskje viktigst for de fleste, arbeid gir lønn så man blir økonomisk selvstendig.

Bor du på asylmottak er det ikke sikkert du kan jobbe. Det er spesielle regler for asylsøkere. Man har ikke like rettigheter som personer med oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge, men du kan ha rett til å jobbe mens du venter på asylsøknaden din eller bruke tiden til å forbedre din kompetanse, utvide nettverk og lære språk. Snakk med ansatte på mottaket om dette. Alle med oppholdstillatelse har rett til å jobbe i Norge.

På denne siden finner du informasjon knyttet til arbeid i Norge med lenke til andre nettsider hvor det finnes mer detaljer. Husk at de fleste nettsteder vil være på norsk eller engelsk, og dersom du ikke behersker disse språkene godt nok kan du ta kontakt med vår veiledningstjeneste og chatte på ditt morsmål.

Arbeid i Norge oppsummeres her i fem steg. Det er ikke sikkert alt er like relevant for deg, men vi har forsøkt å sortere informasjonen slik at du helt sikker vil finne det som er relevant for din situasjon.

Vi starter med informasjon om oppholdstillatelse som gir tilgang til å ta lønnet arbeid. Deretter, beskriver vi fremgangsmåten for å få sin tidligere utdanning godkjent i Norge da det kan ha stor betydning for hvilken jobb du er kvalifisert til å utføre i fremtiden. Videre forklarer vi kravene som stilles til språkkunnskaper knyttet til arbeidslivet. Til slutt har vi nyttig informasjon om det å ha riktig kompetanse som passer din drømmejobb, bygge nettverk og ikke minst hvor du finner jobbene, hvordan du kan skriver god søknad og bli flinkere med jobbintervju.

Husk at det er mye viktig du kan gjøre i dag, som å bygge nettverk og lære norsk. Sett deg mål og jobb mot dem!

Alle land har egne utdanningssystemer. Utdanninger som er på universitets- og høyskolenivå i Norge, kan være lagt til videregående nivå i andre land. Dette gjelder for eksempel sykepleie-, grunnskole- og førskolelærer-utdanningen. Disse forskjellene finnes også mellom land i Europa og kan føre til misforståelser. Medbrakt utdanning og yrkespraksis bør derfor vurderes og sammenliknes med en tilsvarende norsk utdanning for å bli godkjent som hel eller en del av norsk utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) gjør vurderinger og godkjenner høyere utdanning.

NOKUT kan godkjenne høyere utdanning fra utlandet med unntaket om lovregulerte yrker som krever spesiell autorisasjon.

Det finnes mange ulike godkjenningsordninger. Husk at det er utdanningen din og det du skal bruke den til som er viktig for hvilken godkjenningsordning du bruker. Her skal vi gå gjennom noen viktige forskjeller. Det er ikke sikkert at de kan godkjenne utdannelsen fra ditt land.

  • Generell godkjenning av høyere utdannelse: For deg som har en grad fra et universitet eller høyskole, eller deler av en høyere utdanning.
  • Godkjenning av fag- og yrkesopplæring: For deg som har fullført fag- og yrkesopplæring (eks. snekker, rørlegger, frisør og maler).
  • UVD-ordningen: Godkjenningsordning for personer uten dokumentasjon på utdannelsen.
  • Vurdering av realkompetanse: Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen som er dokumentert gjennom grunnutdanning.
  • Godkjenning av lovregulerte yrker: For deg som trenger autorisasjon til et yrke som er lovregulert i Norge. For eksempel lege, jurist, eller regnskapsfører. Klikk her for en liste over lovregulerte yrker.

Kvalifikasjonspass for flyktninger
Dette passer for deg som ikke kan inkluderes i NOKUTs generelle godkjenningsordning, og heller ikke faller inn under UVD ordningen.

  • Hvis du ikke har tilstrekkelig språkkunnskap i engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.
  • Hvis du ikke har permanent oppholdstillatelse
  • Hvis du ikke har en fullført kvalifikasjon innen høyere utdanning

Kvalifikasjonspasset inneholder informasjon om din høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring, språkkompetanse, i tillegg til råd og veiledning om veien videre. Kvalifikasjonspasset er gyldig i tre år. I løpet av dette tidsrommet er målet at du skal begynne i arbeid eller studier, forberede språkkunnskapene dine, eller eventuelt få mulighet til å søke om formell godkjenning eller autorisasjon. For å kvalifisere deg må du først søke om NOKUTs godkjenning av høyere utdanning. Les mer på NOKUT sine nettsider.

På veien mot jobb i Norge bør du så tidlig som mulig begynne å tenke på to viktige deler av ditt integreringsprosjekt, nemlig å bygge nettverk og heve kompetanse.

Begge kan være like viktige for at du skal finne deg den jobben du drømmer om. Med bygge nettverk mener vi å utvide din krets av bekjente i Norge, både som venner og profesjonelt. Med kompetanse mener vi dine kvalifikasjoner eller det du kan for å kunne utføre en jobb. Ofte vil du måtte heve din kompetanse, det vil si tilegne deg nye eller styrke dine kvalifikasjoner gjennom for eksempel kurs, utdanning og/eller arbeidserfaring.

For å definere dine behov kan du prøve å svare på følgende spørsmål:

Hva ønsker jeg å oppnå?
Hva er målet ditt? Hvis målet ditt er å få jobb kan det være lurt å definere hvilken type jobb du er ute etter. Skaff deg en oversikt over arbeidsmarkedet i Norge innenfor den bransjen du er interessert i, kompetansekrav, hvor du kan treffe på relevante personer eller få relevant arbeidserfaring. Du kan selv gjøre research på internett eller bruke nettverket ditt for å få informasjon. På utdanning.no står det veldig mye informasjon om utdanning og ulike yrker.

Hvem kjenner jeg?
Etter at du har satt deg mål for hvilke typer jobber du kunne tenke deg, er det lurt å tenke på hvem du kjenner i Norge som kan gi deg råd, dele erfaring eller på en annen måte støtte deg på veien til den jobben. Som ny i Norge vil du som oftest ha et ganske lite nettverk, særlig når du bor på et asylmottak. Det er deg selv som er ansvarlig for å bygge nettverket ditt utover de du kjenner på asylmottaket. Du kan bruke målet ditt om å få deg jobb som motivasjon til å tenke nytt og oppsøke nye arenaer der du kan møte folk, for eksempel bibliotek, frivillig arbeid, foreninger eller fritidsklubber. Ikke alle som du blir kjent med vil være relevante for målet du har satt deg, men det er det første steget som vil gjøre det mulig for deg å få innpass i de miljøene du er ute etter.

Hva kan jeg tilby?
For å få, må du dele. For å møte nye mennesker og utvide ditt nettverk må du være relevant og ha noe å tilby. Et godt eksempel på dette er frivillig arbeid. Ved å være frivillig på en aktivitet eller oppdrag tilbyr du din tid og kompetanse til andre som trenger det og på den måten får møte mange nye mennesker og bygger nye relasjoner. Ettersom nettverket ditt vokser vil det være større sannsynlighet for å bli kjent med personer som kan gi deg relevante råd eller informasjon på veien til din drømmejobb. I tillegg til nettverk kan det frivillige arbeidet gi deg den manglende arbeidserfaring og gode referanser som du kan bruke under arbeidssøkerprosessen, eller hvis du skal leie egen leilighet. Les mer om frivillig arbeid under delen «samfunn».

I Norge er det UDI (Utlendingsdirektoratet), som behandler søknader om oppholdstillatelse. En oppholdstillatelse kan være for studier, arbeid, familiegjenforening, internasjonal beskyttelse, besøk eller au pair. Du kan sjekke forventet ventetid for behandling av saker hos UDI her.

Når man får innvilget vedtak om opphold basert på én av ovennevnte grunner kan man som regel også få tilgang til én eller flere andre grunner. For eksempel, hvis man får innvilget studieoppholdstillatelse i Norge kan man vanligvis også få lov til å ta betalt arbeid i begrenset antall timer per uke. Hvert vedtak om opphold fra UDI er individuelt, og det er derfor svært viktig at du venter på ditt vedtak og får hjelp med å tolke og forstå det så godt du kan. Det er ulike organisasjoner du kan ta kontakt med for å få hjelp til å forstå vedtaket ditt.

Caritas kan hjelpe deg, enten gjennom chatten på enfase.no eller ved å ringe oss på 40428450. Du kan også besøke Ressurssenteret i Oslo.

Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, kan også bistå deg deg med å forstå asylvedtaket ditt og fortelle deg om dine klagerettigheter. Du kan ringe NOAS på 22365660.

Du kan ha rett til å jobbe mens du venter på asylsøknaden din. Du kan søke om midlertidig arbeidstillatelse hos politiet. Du kan få midlertidig arbeidstillatelse når:

  • Du har vært på asylintervju (eller er fra Syria eller Eritrea), og
  • Har gyldig pass (eller bor på et integreringsmottak og UDI ikke betviler din identitet)
  • Du har ikke fått svar på din søknad om beskyttelse

Du vil finne mer informasjon om ulike oppholdsgrunnlag, saksbehandlingstid samt kravene til for eksempel dokumentasjon på UDI sine nettsider: www.udi.no eller ved å ringe UDI veiledningstjeneste på +47 23 35 16 00, mandag, tirsdag, torsdag og fredag klokken 09:00- 14:30.

Den viktigste grunnen til at personer som er nye i Norge sliter med å få seg jobb er språkproblemer og lite norskkunnskaper. Derfor er det viktig at du begynner å lære deg språket så tidlig som mulig etter at du har kommet til Norge. Å lære et nytt språk er aldri bortkastet tid.

Det finnes en rekke kurs, program og frivillige tilbud som du kan benytte deg av for å lære norsk raskere. Når du har fått innvilget opphold vil du etter hvert få tilbud om et introduksjonsprogram som skal gi deg den nødvendige språkopplæringen gratis. De fleste andre tilbud vil som hovedregel koste penger. Her er en liste av noen av tilbudene:

Det er imidlertid mange gratis muligheter for selvlæring mens du bor på asylmottak. Du kan for eksempel bruke lokalbiblioteket og internett for å finne gratis oppgaver i norsk språk. Asylmottaket der du bor kan ha ulike tilbud for å lære språk i tillegg til aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner. Ta kontakt med din veileder eller ansatte på mottaket for å få en oppdatert liste av tilbudene som er relevant for deg. Det er også viktig å tørre å bruke norsk når du snakker med andre beboere, ansatte på mottaket, mennesker på bussen eller i nærbutikken. Dette er viktig lærdom og kan bidra til økt motivasjon og positivitet. Språk er gøy!

Språknivåene deles i 6 grupper fra lavest A til høyest C. Her er en kort oppsummering av nivåene som du også vil finne hos Kompetanse Norge:

A1 – Forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn.

A2 – Delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutiner i kjent kontekst.

B1 – Kan forstå hovedpunktene i tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid.

B2 – Kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster og drøftinger innenfor eget fagområde.

C1 – Et avansert kompetansenivå som kreves for mer komplekse studieoppgaver og arbeid.

Det kan stilles ulike språkkrav i arbeidslivet avhengig av blant annet yrke og stilling. Her er en liten veiledende oversikt som kan gi deg en ide om språkkravene på arbeidsmarkedet:

Yrker som krever A2:
Rengjøringsjobber i
Oslo Kommune
(formelt krav i Oslo kommune)

Yrker som krever B2:
Faste stillinger som helsefagarbeidere og pleieassistenter i sykehjem
Barnehageansatte
Taxi and buss-sjåfører
formelt krav i Oslo kommune

Yrker som krever B2/C:
Helsepersonell med høyere utdannelse: Lege, sykepleier, jordmor etc. Ikke et formelt krav i Norge, men det er opp til arbeidsgiver. Men det er et formelt krav i Oslo kommune å ha bestått C1 for alt helsepersonell med høyere utdannelse.

Det blir enklere for deg i jobbsøkerprosessen om du har et klart definerte mål om hvilken type jobb du er på jakt etter. I delen «kompetanse og nettverk» kan du lese mer om det å sette deg mål i ditt integreringsprosjekt.

Hvor finner du ledige stillinger i Norge?
Det finnes mange kanaler for å finne jobb i Norge. Det kan være på internett, media, gjennom fagforeninger og private rekrutteringsbyråer eller ved å sende en åpen jobbsøknad.

De fleste stillinger i Norge utlyses på nett. På nettsidene til NAV og FINN vil du finne de fleste stillingene. I tillegg kan du opprette og registrere deg som arbeidssøker med egen CV og stillingssøk slik at du får oppdateringer når nye stillinger som er relevante for deg legges ut. Du kan også søke etter stillinger i Norge på en rekke forskjellige språk på http://eures.europa.eu.

Mange norske selskaper har egne nettsider og velger av og til å legge ut informasjon om ledige stillinger på egne sider og ikke andre steder. Du kan bruke Gule Sider på internett for å finne internettadressen til nettstedene.

Norske aviser inneholder ofte stillingsannonser og det kan være lurt å sjekke disse hvis du har tilgang til for eksempel en lokalavis.

Fagforeninger er også gode kilder til informasjon under jobbsøkerprosessen. Noen fagforeninger, som for eksempel LO, gir ut fagblader som inneholder annonser om ledige stillinger.

Hvis du leter etter arbeid innen bestemte bransjer eller yrker kan det være lurt å registrere deg hos private rekrutteringsbyråer. Noen eksempler er:

Norge har også et uformelt marked for ledige stillinger, Det vil si stillinger som ikke registreres hos andre organisasjoner eller annonseres på andre måter. En måte å fange opp slike stilinger på, er å sende en åpen søknad til bedrifter som kan være interessante. I tillegg er det lurt å ringe bedriften etter at du har sendt søknaden din, for å følge den opp. Husk å alltid ha med din oppdaterte CV, på norsk eller engelsk, samt attester, vitnemål osv.

CV, søknad og intervju

For å få sikre deg din drømmejobb bør du bli god på CV, søknadsskriving og intervju.

  • CV – Her presenterer du deg og ditt liv i forbindelse med utdanning og arbeid. Den skal ha informasjon om hva du kan, og hva du har gjort. Den skal være enkel, og maksimalt to sider. Tilpass CV-en din til den stillingen du søker slik at informasjonen er oppdatert og relevant.
  • Søknad – I Norge er det vanlig å sende søknad sammen med CV. I søknaden skal du argumentere for din motivasjon til å søke jobben, hvorfor du skal få jobben, ved å vise til hva du har gjort før, og hvorfor du er kvalifisert til jobben. Husk at søknaden ikke trenger å gjenta det som står i CV, men den kan utdype noen punkter.
  • Jobbintervju – Å bli innkalt til et intervju betyr at arbeidsgiveren tror at du kan gjøre jobben. Derfor er det viktig å tenke på stillingen; husk CV, søknad og stillingsutlysning. Vær konkret, bruk gode eksempler for å vise hva du kan, tenk relevans til stillingen du søker på.

Har du lite erfaring i å skrive søknader, lage CV eller kanskje du trenger trening i arbeidsintervju så finnes det en rekke tips og råd på nett eller gratis tilbud i form av kurs. Caritas Norge har flere gratis tilbud som jobbsøkerkurs, arbeidslivsfader, datakura, CV- og søknadskurs og individuell veiledning og mye mer. Sjekk Caritas nettside for mer informasjon eller ta kontakt med oss her på chatt.

NAV kan hjelpe deg med veiledning om jobbsøking og arbeidslivet. Det er et NAV-kontor i hver kommune. NAV tilbyr kompetansehevende kurs: for eksempel regnskapskurs, pleie og omsorgskurs, barnehagekurs, kafe og kantinekurs, jobbklubber, osv. NAV hjelper deg med CV og jobbsøknader. NAV kan også hjelpe deg med å finne praksis og jobb. Klikk her for mer info: www.nav.no

Rettigheter som arbeidstaker i Norge

Det er viktig at du er kjent med dine rettigheter som arbeidstaker i Norge, særlig når du har får tilbud om jobb og skal signere arbeidskontrakt. Arbeidstilsynet  gir deg all nødvendig informasjon om hvilke rettigheter du har i forhold til ulike temaer knyttet til arbeid som arbeidskontrakt, lønn, ferie, pensjon osv. Hos Caritas veiledningstjeneste/chatt kan vi hjelpe deg ved å svare på dine spørsmål angående ditt arbeidsforhold og dine rettigheter i Norge. LO har laget en nyttig jobbhåndbok som gir deg en oversikt over dine viktigste rettigheter.

UTDANNING

Hvordan få studieplass?

For å kunne studere i Norge som utenlandsk borger bør du, i så god tid som mulig, begynne å sette deg inn i kravene som stilles i det norske systemet. Det er flere ting som må være på plass før du kan begynne å studere og prosessen til studier kan være komplisert og tidskrevende. Smør deg med tålmodighet og oppsøk hjelp/veiledning, enten gjennom Caritas veiledningstjeneste på nett/telefon eller ved å kontakte de relevante aktører for det som du lurer på.

Her har vi samlet det meste av nødvendig informasjon knyttet til utdanning i Norge med lenke til andre nettsider der du vil finne mer detaljer rundt hvert tema. Husk på at de fleste nettsteder vil være på norsk eller engelsk og dersom du ikke behersker disse språkene godt nok kan du ta kontakt med vår veiledningstjeneste på chatt på ditt morsmål.

Utdanning i Norge oppsummeres her i fem steg og rangeres ut fra hva som er mest naturlig rekkefølge. Husk på at det som gjelder for deg kan være helt eller delvis forskjellig fra det som er beskrevet her. I tillegg kan man ofte kombinere flere steg eller starte et bestemt sted i prosessen.

Under kan du klikke deg inn på hvert av stegene og utforske dine muligheter. I første steg skal du sørge for å ha fått lovlig opphold i Norge som gir tilgang til studier. I steg to, får du informasjon om nødvendig godkjenning av tidligere utdanning fra andre land. Som tredje og fjerde steg, forklarer vi deg om kravene i forhold til språk og generell studiekompetanse og eventuelt påbygging. Til slutt, introduserer vi prosessen med å søke opptak til ønsket studie for å få studieplass.

Husk på at det er mye du kan gjøre på egenhånd og av å bygge nettverk og lære språket så ta tak i dine mål i dag!

Alle land har egne utdanningssystemer. Utdanninger som er på universitets- og høyskolenivå i Norge, kan være lagt til videregående nivå i andre land. Dette gjelder for eksempel sykepleie-, grunnskole- og førskolelærer-utdanningen. Disse forskjellene finnes også mellom land i Europa og kan føre til misforståelser. Medbrakt utdanning og yrkespraksis bør derfor vurderes og sammenliknes med en tilsvarende norsk utdanning for å bli godkjent som hel eller en del av norsk utdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT) gjør vurderinger og godkjenner høyere utdanning.

NOKUT kan godkjenne høyere utdanning fra utlandet med unntaket om lovregulerte yrker som krever spesiell autorisasjon.

Det finnes mange ulike godkjenningsordninger. Husk at det er utdanningen din og det du skal bruke den til som er viktig for hvilken godkjenningsordning du bruker. Her skal vi gå gjennom noen viktige forskjeller. Det er ikke sikkert at de kan godkjenne utdannelsen fra ditt land.

  • Generell godkjenning av høyere utdannelse: For deg som har en grad fra et universitet eller høyskole, eller deler av en høyere utdanning.
  • Godkjenning av fag- og yrkesopplæring: For deg som har fullført fag- og yrkesopplæring (eks. snekker, rørlegger, frisør og maler).
  • UVD-ordningen: Godkjenningsordning for personer uten dokumentasjon på utdannelsen.
  • Vurdering av realkompetanse: Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet som kommer i tillegg til den kompetansen som er dokumentert gjennom grunnutdanning.
  • Godkjenning av lovregulerte yrker: For deg som trenger autorisasjon til et yrke som er lovregulert i Norge. For eksempel lege, jurist, eller regnskapsfører. Klikk her for en liste over lovregulerte yrker.

Kvalifikasjonspass for flyktninger
Dette passer for deg som ikke kan inkluderes i NOKUTs generelle godkjenningsordning, og heller ikke faller inn under UVD ordningen.

  • Hvis du ikke har tilstrekkelig språkkunnskap i engelsk, norsk eller et annet skandinavisk språk.
  • Hvis du ikke har permanent oppholdstillatelse
  • Hvis du ikke har en fullført kvalifikasjon innen høyere utdanning

Kvalifikasjonspasset inneholder informasjon om din høyeste oppnådde kvalifikasjon, arbeidserfaring, språkkompetanse, i tillegg til råd og veiledning om veien videre. Kvalifikasjonspasset er gyldig i tre år. I løpet av dette tidsrommet er målet at du skal begynne i arbeid eller studier, forberede språkkunnskapene dine, eller eventuelt få mulighet til å søke om formell godkjenning eller autorisasjon. For å kvalifisere deg må du først søke om NOKUTs godkjenning av høyere utdanning. Les mer på NOKUT sine nettsider.

Generell studiekompetanse er det formelle opptakskravet til høyere utdanning i Norge. Høyere utdanning vil si universitet eller høyskole. Det betyr at alle må ha generell studiekompetanse for å få studieplass i Norge. Du kan sjekke -GSU listen for spesifikke krav knyttet til ditt land. Du kan sjekke -GSU listen for spesifikke krav knyttet til ditt land.

Personer som har fått flyktningstatus eller lignende i Norge, og som ikke kan skaffe nødvendig dokumentasjon på utdanning og arbeid fra hjemlandet kan få generell studiekompetanse på grunnlag av 23/5- regelen med fritak fra kravet om minst fem års praksis og/eller utdanning..

Hvis du er fortsatt usikker på om du oppfyller kravene for generell studiekompetanse, kan samordnaopptak gi deg individuell veiledning. Send mail til: sokerinfo@samordnaopptak.no eller ring 21495609. Caritas kan også hjelpe deg med å finne svar på det du lurer på.

Når du kan dokumentere generell studiekompetanse og språkkrav, kan du som regel søke opptak til ønsket høyere utdanning. På noen studier stilles det imidlertid tilleggskrav før det kan søkes om opptak. Mer om dette kan du finne ved å besøke det aktuelle utdanningsstedet på nett og under neste punkt «søke opptak».

Dersom du ikke fyller kravet til generell studiekompetanse, kan du søke om realkompetanse. Du må fylle 25 år eller mer det året du søker og ha relevant kompetanse til et studium som kan veie opp for at du ikke fyller de vanlige opptakskravene. Arbeid eller frivillig oppdrag, utdanning eller organisasjonserfaring kan være eksempler på realkompetanse. Det er hvert enkelt studiested som bestemmer om realkompetansen kan godkjennes.

I Norge er det UDI (Utlendingsdirektoratet), som behandler søknader om oppholdstillatelse. En oppholdstillatelse kan være for studier, arbeid, familiegjenforening, internasjonal beskyttelse, besøk eller au pair. Du kan sjekke forventet ventetid for behandling av saker hos UDI her.

Når man får innvilget vedtak om opphold basert på én av ovennevnte grunner kan man som regel også få tilgang til én eller flere andre grunner. For eksempel, hvis man får innvilget studieoppholdstillatelse i Norge kan man vanligvis også få lov til å ta betalt arbeid i begrenset antall timer per uke. Hvert vedtak om opphold fra UDI er individuelt, og det er derfor svært viktig at du venter på ditt vedtak og får hjelp med å tolke og forstå det så godt du kan. Det er ulike organisasjoner du kan ta kontakt med for å få hjelp til å forstå vedtaket ditt.

Caritas kan hjelpe deg, enten gjennom chatten på enfase.no eller ved å ringe oss på 40428450. Du kan også besøke Ressurssenteret i Oslo.

Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, kan også bistå deg deg med å forstå asylvedtaket ditt og fortelle deg om dine klagerettigheter. Du kan ringe NOAS på 22365660.

Du vil finne mer informasjon om ulike oppholdsgrunnlag, saksbehandlingstid samt kravene til for eksempel dokumentasjon på UDI sine nettsider: www.udi.no eller ved å ringe UDI veiledningstjeneste på +47 23 35 16 00, mandag, tirsdag, torsdag og fredag klokken 09:00- 14:30.

Alle som søker opptak til universitet og høyskole i Norge må dekke språkkrav i norsk og engelsk.

Norsk

Språkkravet i norsk tilsvarer bestått prøve i norsk på nivå B2 på alle fire delprøver. Du kan sette deg inn i de ulike nivåene og hvilke delprøver er obligatoriske på eksamen ved å besøke Kompetanse Norge sin nettside. Her er en kort beskrivelse av hvert nivå:

  • A1- Forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn.
  • A2- Delta i enkle samtaler om praktiske gjøremål og rutiner i kjent kontekst.
  • B1- Kan forstå hovedpunktene i tekst og tale om kjente emner som en ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid.
  • B2- Kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster og drøftinger innenfor eget fagområde.
  • C1– Et avansert kompetansenivå som kreves for mer komplekse studieoppgaver og arbeid.

Når du får bosetting i en kommune, får du delta på Introduksjonsprogrammet der du får opplæring i språk og samfunn. Les mer om bosetting og introduksjonsprogrammet under «Samfunn». Det finnes en rekke andre tilbud om norskkurs. Her er en liste av noen av tilbudene:

Engelsk

Språkkravet i engelsk tilsvarer godkjent test som TOEFL, IELTS, Cambridge ESOL Examinations eller The European language certificate. Man kan oppfylle språkkravene ved for eksempel å kunne dokumentere fullført mastergrad på engelsk, fullført bachelor- eller mastergrad med engelsk som hoveddel av studiet eller fullført ett års studier på videregående skole eller innen høyere utdanning i et engelskspråklig land.

Samordna opptak har i Norge ansvar for å behandle søknader for opptak til høyere utdanning. Du kan opprette bruker, logge deg inn og levere søknad, samt laste opp all nødvendig dokumentasjon på nett. For å søke opptak til høyere utdanning i Norge trenger man generell studiekompetanse, tilstrekkelig kunnskap i norsk og engelsk og riktig dokumentasjon, se punkter over.

Studieoversikt 2020 gir deg et eksempel av hvilke studier som finnes og hvilke krav som stilles i år 2020: https://sok.samordnaopptak.no/.

SAMFUNN

Bo i Norge

Det moderne Norge er et samfunn kjennetegnet av velferd, likestilling og økonomisk stabilitet. Likhet og likeverd er verdiene nært knyttet til den moderne velferdsstaten. Det betyr at uavhengig av kjønn, seksuell identitet, etnisitet eller funksjonsevne, skal alle borgere være sikret like rettigheter. Norge er kåret blant de beste når det gjelder likestilling og levekår med rundt 70 prosent av kvinnene yrkesaktive.

Norge er et parlamentarisk, demokratisk og enhetsstatlig konstitusjonelt monarki. I korte trekk betyr dette at makt og myndighet i Grunnloven er fordelt nasjonalt mellom regjeringen, Stortinget og domstolene. Kommuner og fylkeskommuner har kun myndighet i den grad Stortinget har delegert slik makt til lokale og regionale myndigheter i egne lover.

Norge er et representativt demokrati. Det vil si at folket velger sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer i allmenne valg hvert fjerde år. Stemmeretten i Norge er allmenn. Det er et krav om å ha fylt 18 år og være norsk statsborger ved stortingsvalg mens ved kommunestyre- og fylkestingsvalg kan også utenlandske statsborgere avgi sin stemme. Man må ha bodd i Norge i minst 3 år før valgdagen. Det er viktig for demokratiet at alle som har stemmerett deltar aktivt ved valg. Les mer om valg og stemmerett her.

Fylker og kommuner

Norge er delt opp i 11 fylker og 356 kommuner. Ved hjelp av et enkelt søk på Google kan du raskt sjekke hvilken kommune og fylke adressen du bor på tilhører. På den måten kan du holde deg oppdatert på det som skjer i nærmiljøet ditt og følge med på lokalvalget som vi nevnte tidligere.

Familie kan være et viktig tema for ditt integreringsprosjekt i Norge. Det er UDI som behandler saker om familieinnvandring. Det kan være en lang og krevende prosess og for å hjelpe deg på veien vil vi her oppsummere de mest nødvendige krav som stilles for å bli gjenforent med familien din på best mulig måte.

Før du søker om familiegjenforening er det avgjørende at du har fått lovlig opphold som gir tilgang til familiegjenforening, for eksempel vedtak om beskyttelse. Caritas Norge og Norsk organisasjon for asylsøkere -NOAS, kan gi gratis juridisk bistand i tilknytning til asylvedtak, familiegjenforening og klageomgang. Du kan også oppsøke hjelp og veiledning hos andre organisasjoner som JussBuss eller SEIF.

Ikke alle familiemedlemmer kan få familiegjenforening. Det gjelder hovedsakelig ektefeller/samboere eller et barn under 18 år.

For å unngå inntektskrav, må søknaden om familiegjenforening registreres innen 6 måneder etter datoen som står i vedtaksbrevet ditt om beskyttelse i Norge. Dette kan gjøres elektronisk i UDIs søknadsportal. Innen 12 måneder etter datoen som står i vedtaksbrevet til deg som er i Norge, skal familiemedlemmene fysisk ha levert søknaden og all nødvendig dokumentasjon ved å møte opp ved en norsk ambassade, konsulat eller søknadssenter.

Husk på at du kan kontakte UDIs veiledningstjeneste direkte ved å ringe +47 23 35 16 00 hvis du har spørsmål om saken din eller regelverket.

Halvparten av befolkningen i Norge engasjerer seg i frivillig arbeid. Frivillig innsats har betydning for enkeltmennesker, men også for samfunnet. Frivillig oppdrag kan være motiverende, lærerikt og ikke minst givende for den som deler sin tid for å hjelpe andre. Det kan også være en måte å lære norsk på, møte lokalbefolkningen og få venner. Det stilles lavere krav til å utføre et frivillig oppdrag sammenlignet med jobb, samtidig som man på den måten kan tilegne seg mye nyttig kunnskap for potensielle jobber.

I Norge finnes det mange frivillige organisasjoner og oppdrag. Frivilligsentraler finnes mange steder i Norge og er for eksempel lokale møteplasser som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen for å skape et godt frivillig miljø, gode aktivitetstilbud og et godt samarbeid med lokal offentlighet. Hvis du ønsker å engasjere deg eller få oversikt over tilbud kan du sjekke frivillig.no.

Caritas er en frivillig organisasjon som er avhengig av gode og engasjerte frivillige for å tilby informasjon og aktiviteter for innvandrerbefolkningen. Du kan finne våre frivillige oppdrag og påmelding på .

De fleste frivillige oppdrag kan man finne på frivillig.no, men også ved å besøke de aktuelle stedene direkte. Frivilligarbeid er ulønnet og har stor variasjon, alt fra informasjonsarbeid, sosialisering, nettverk, opplæring og mye mer. Hvis du lurer på om det å være frivillige er noe for deg, bør du først tenke gjennom hva som engasjerer deg, hvilke saker du er opptatt av og hva slags oppgaver du kunne tenke deg å gjøre. Frivillig arbeid er gjensidig, så det er viktig at du trives med det du gjør! Her kan du finne noen videoer der tidligere frivillige deler sine opplevelser. https://om.frivillig.no/filmer/2016/8/31/frivilligno-mahmod-og-damene-i-botanisk-hage

Bosetting

I Norge er det kommunene sin oppgave å bosette og hjelpe flyktninger som har fått opphold med å integrere seg i det norske samfunnet.

Som regel bor alle flyktninger på asylmottak frem til UDI har behandlet deres asylsøknad. Noen velger imidlertid å bo privat mens de venter på svar fra UDI og har da ingen økonomisk støtte. Det er en plikt å melde inn riktig adresse til norske myndigheter.

Etter at søknaden om beskyttelse er ferdigbehandlet og innvilget, er det Integrering- og mangfoldsdirektoratet, IMDi, som skal finne en kommune der en skal bo.

Bosettingsprosessen i Norge kan ta lang tid og er forskjellig fra person til person. Enslige mindreårige flyktninger og barnefamilier prioriteres for rask bosetting, og venter kortest tid på å få tildelt en kommune.

Hvordan bestemmes det hvilken kommune passer for akkurat deg?

Ansatte på mottaket der flyktninger oppholder seg i søknadsperioden vil sette i gang kartlegging av den enkelte flyktningens behov, kvalifikasjoner og andre opplysninger som er relevante for flyktningens fremtid i Norge. Denne kartleggingen er et viktig verktøy som IMDi bruker for å finne riktig kommune i bosettingsarbeidet. IMDi tar for eksempel hensyn til om flyktningen har nær slekt som allerede er i Norge.

Når IMDi har fattet et vedtak om bosetting, vil man få kopi av vedtaket med planlagt dato for bosetting. Det gis kun ett tilbud om bosettingskommune som ikke kan påklages. Det er derfor svært viktig at du oppgir all nødvendig bakgrunnsinformasjon om deg til de ansatte på mottaket under kartleggingen. Du kan takke nei til tilbudet fra IMDi og bosette deg andre steder i landet på egen hånd. Konsekvensen av det vil være at du mister rett til introduksjonsprogram og introduksjonsstønad og må klare deg selv på egenhånd uten økonomisk støtte fra det offentlige. Les mer om bosetting på nettsiden til IMDi.

Introduksjonsprogram

Etter bosetting i kommunen skal kommunen tilrettelegge for introduksjonsprogram i inntil to år. Dette er et tilbud for flyktninger og deres familiegjenforente mellom 18 og 55 år. Introduksjonsprogrammet gir grunnleggende kvalifisering som inkluderer grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forbereder for deltakelse i yrkeslivet. Det gis introduksjonsstønad mens man deltar på introduksjonsprogrammet. Stønaden tilsvarer to ganger folketrygdens grunnbeløp for deltakere over 25 år.

For flyktninger med høyere utdanning finnes det, i tillegg til mulighet å søke høyere utdanning på lik linje med andre (les mer i biblioteket under «utdanning»), også særegne tilbud fra universitet- og høyskolesektoren som kan inngå i introduksjonsprogram. Du kan finne listen av disse tilbudene hos IMDi.

Gode språkkunnskaper er avgjørende for utdanning og arbeid. Det er derfor viktig at du begynner med å lære norsk så tidlig som mulig. Det offentlige gir deg som er mellom 16 og 67 år og har fått opphold rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnsfag. Personer som får beskyttelse i Norge vil delta på 2-årig introduksjonsprogram, som nevnt over.

SDet finnes en rekke muligheter for selvlæring, aktiviteter i regi av en frivillig organisasjon eller tilbud i lokalområdet som du kan benytte deg av i påvente av svar på asylsøknaden din, eller om du er bosatt i en kommune. Om du bor på mottak kan du be ansatte der gi en oversikt over organisasjoner som jobber lokalt, bibliotek som du kan besøke, aktivitetssentre eller nettsteder som du kan besøke for å lære språket. Du kan også kontakte Caritas og spørre om råd for å lære seg norsk.

Flere steder tilbyr kurs på mange nivå i norsk for voksne innvandrere. Det er norskkurs både på dagtid og på kvelden på flere skoler/organisasjoner i Oslo. Personer kan også dra nytte av gratis «drop-in» norskkurs og språkkafeer som tilbys i noen beliggenheter i Norge. Caritas, for eksempel, tilbyr gratis «dropp-in» norskkurs ukentlig og sosiale språkkafé.

Helserettigheter

Som flyktning eller asylsøker har du rett til helsehjelp for både fysiske og psykiske plager, og rusproblemer. Du har også rett til nødvendig tannhelsehjelp. Denne retten gjelder fra du ankommer Norge og søker om beskyttelse eller som flyktning/familiegjenforent.

Alle barn under 18 år som oppholder seg i Norge har rett til både helse- og omsorgtjenester.

Gravide har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødselen. Gravide har rett til oppfølging av lege eller jordmor og rett til å føde på sykehus. Er du uønsket gravid, har du rett til abort.

Dersom du har fått endelig avslag på søknaden din om beskyttelse eller ikke har lovlig opphold i Norge, har du kun rett til øyeblikkelig helsehjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente.

Står det om liv, ring 113

Telefonnummer til legevakten i hele Norge er 116 117

Fastlege

Fastlege er din personlige lege som du kan besøke for behandling eller konsultasjon. Alle personer som er folkeregistrert i en norsk kommune har rett til fastlege. Som asylsøker kan du likevel få fastlege dersom du har fått D-nummer. D- nummer er et ID-nummer, som tildeles personer som ikke fyller vilkårene for å få tildelt ordinært fødsels- og personnummer.

Tannlege

Som asylsøker med asylsøknaden under behandling eller innvilget opphold, har du rett til nødvendig tannhelsetjenester. Rådfør deg med ansatte på mottaket eller helsepersonell for å få mer informasjon om tannlege i ditt nærområdet.

Betaling for helsetjenester

Som voksen må du betale egenandel (mellom 150 og 200 kroner) hos legevakt og lege. Du betaler ikke for innleggelse og behandling på sykehus.

Tannlegeutgiftene er avhengig av om du bor på et transitt- eller ordinært mottak. Dersom du bor på et transittmottak, vil UDI dekke nødvendig behandling og eventuelle reise- og tolkeutgifter i forbindelse med akutt behov for tannlegebehandling. Dersom du bor på et ordinært mottak, må du som hovedregel selv dekke utgifter til tannbehandling og eventuell tolk. Ta kontakt med ansatte på mottaket der du bor for å få oppdatert informasjon. Hvis du ikke bor på asylmottak må du selv dekke alle utgifter.

Barn under 16 år betaler ikke egenandel hos fastlegen. For barn er tannlegebehandling gratis til og med det året de fyller 18 år. Tannregulering er ikke gratis.

Gravide har gratis helsehjelp før og etter fødselen. Hvis du er gravid, skal du heller ikke betale for å føde på et sykehus.

Dersom du har fått endelig avslag på søknaden om beskyttelse, er hovedregelen at du skal betale for helsehjelp og behandling på sykehus, men unntak for øyeblikkelig hjelp. Dette gjelder også ved fødsel.

Beboere i alle typer mottak har mulighet til å søke UDI om såkalte tilleggsytelser for utgiftsdekning. Dette gjelder i spesielle tilfeller og må søkes om direkte til UDI. Rådfør deg med ansatte og helsepersonell på mottaket, de kan bistå deg i søknadsprosessen.

Tilrettelagt helseoppfølging

Når du kontakter helsetjenesten, skal helsepersonell legge til rette for god kommunikasjon tross språkforskjeller. Helsepersonell skal bestille tolk dersom du trenger å bruke ditt morsmål. Tolken og helsepersonell har taushetsplikt og kan som hovedregel ikke og informasjon om din helse videre hvis ikke du ønsker det.


Facebook


Twitter


Youtube